Bålbrenning

Når er det lov til å brenne bål?

Forskrift om brannforebyggende tiltak § 8-2: «Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt.».
I forskriftens § 8-2 tredje ledd : Det er å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden15. april til 15. september.

Nettmagasinet Harves.as publiserte nylig en artikkel om hvilke bestemmesler som gjelser for bålfyring i utmark. Artikklen er skrevet av Marianne Reusch som er er jurist med doktorgrad og spesialist på friluftsjus. Har kan det kanskje være noe å lære. Artikkelen finner du her: Ikke brenn deg på paragrafene  

Tekst frå artikkelen:

IKKE BRENN DEG PÅ PARAGRAFENE
Når og hvor er det egentlig tillatt å tenne bål? En bålvant jurist forklarer.
DATO: 22.11.2013 / AV: Marianne Reusch 

Allemannsretten gir rett til ferdsel og opphold i naturen. Leirbålet hører med til kafferasten eller overnattingsturen. Men når og hvor er det egentlig tillatt å tenne bål?
Friluftsloven inneholder de fleste reglene om allemannsretten. Den frie ferdselsretten gjelder i utmark. Men det står ingenting om bål der. Det står heller ingen andre steder i lovgivningen at det er tillatt å brenne bål. Reglene handler om forbudene.
Bålrettens grunnsetning finnes i forskrift om brannforebyggende tiltak § 8-2, vedtatt med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. Bålretten er formulert slik: «Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt.»

I forskriftens § 8-2 tredje ledd står bestemmelsen som mange forbinder med bålreglene: Det er å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden15. april til 15. september.


Ikke lek med fyrstikker: Det er forbudt å tenne ild eller gjøre noe som kan være brannfarlig utendørs, slik at det kan føre til brann. Alt fra engangsgrilling til sigarettrøyking og fyrverkeri kan etter omstendighetene altså representere et lovbrudd – hvis det gjøres på en måte som er brannfarlig.

Selv om friluftsloven ikke sier noe uttrykkelig om bål, gjelder likevel allemannsrettens generelle hensynsregel, § 11. Den som er på båltur skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.
Bålforbudet i sommerhalvåret gjelder i følge forskriften om brannforebyggende tiltak ved skogsmark. Et bål i strandkanten kan være tillatt. Men bål på bart fjell vil som regel skade underlaget, og derved være et brudd på hensynsregelen i friluftsloven.

Kortreist ved: Kan man forsyne seg med brensel i skogen, uten å spørre noen om tillatelse? Produktivt virke tilhører grunneieren, og man må heller ikke påføre skogen skade. Brudd på dette rammes av straffelovgivningen. Til bålet kan du bruke tørre kvister og greiner, og annet som har ubetydelig økonomisk verdi. Ved sjøen er drivtømmer fin ved. I straffeloven (2005) § 323 er det formulert slik at det er straffritt å tilegne seg: «naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett..»

Lokale bålregler: Kommunestyret kan gjennom lokal forskrift lage egne bålregler. Disse kan være både strengere og lempeligere enn hovedregelen om bålforbud fra 15. april til 15. september. Noen steder kreves tillatelse fra brannsjefen i kommunen for å tenne bål. Andre steder er det forbudt med bål om natten. Enkelte steder har regler om at der bare er tillatt å brenne bål på tilrettelagte plasser. Som oftest vil lokale regler kunngjøres ved oppslag på stedet.