Allmenningsrett knytt til jordbruk

Allmenningsrett knytt til jordbruk ein bruksrett som er hevda gjennom århunder og er regulert i fjellov og forskrift.
Overordna målsetning i fjellov/stølsforskrift er at bruksrett knytt til eigedom kan berre nyttast så langt det skjer i tilknyting til drifta av eigedomen som jordbruk


Norges fjellstyresamband skriv følgjande om allmenningsrett knytt til jordbruk:
"Blant de viktigste jordbrukstilknyttede allmenningsrettene er beite, seter og tilleggsjord. Tidligere var utmarksslått og mosetak viktige bruksretter. Virkesretten er også blant de helt sentrale jordbrukstilknyttede allmenningsrettene. Gårdbrukernes rett til trevirke for å dekke behovet for ved og bygningsmateriale på seter og gårdsbruk er hjemlet i statsallmenningsloven. Denne retten administreres ikke av fjellstyret, men av allmenningsstyret og Statskog SF.

Retten til allmenningsbruk som er knyttet til jordbrukseiendom, er regulert i fjelloven § 2 annet ledd. Det er fastslått at retten som er knyttet til jordbrukseiendom bare kan utnyttes så langt det skjer i tilknytning til drifta av eiendommen, forutsatt at denne blir drevet som jordbrukseiendom.

Det finnes ingen klare grenser for hva som etter loven er en jordbrukseiendom. Jordbruksdrift er imidlertid en forutsetning for å kunne utøve bruksrett i statsallmenning. Dersom jorda tilhørende en eiendom blir lagt ut til campingplass, golfbane eller tilsvarende, bortfaller de jordbrukstilknyttede bruksrettene som beiterett, og rett til seter. Det vil likevel være knyttet allmenningsrett til eiendommen, og bruksrettene vil gjenoppstå dersom jorda på nytt blir tatt i bruk til jordbruksdrift.

Eier av jordbrukseiendom kan ikke selge, eller leie bort sin bruksrett eller overføre denne til andre. Bruksrettene vil alltid følge gårdsbruket ved overdragelse. Det er f.eks. ikke anledning til å holde igjen allmenningsseter ved salg av gårdsbruket, eller overføre seter til en person og gårdsbruket til en annen.

Bruksretten kan falle bort ved at gården mister så mye av jorda at den ikke kan regnes som en jordbruksmessig enhet. Dette kan skje gjennom deling/salg eller ekspropriasjon. Hvorvidt gårdsbruket er å regne som en jordbruksmessig enhet skal ved tvist avgjøres ved skjønn.

Det er viktig å være klar over at bruksrettenes innhold ikke er avgrenset av fjelloven eller statsallmenningsloven, men følger av lang tids bruk. Lovens intensjon er å beskytte bruksrettene og regulere forholdene de bruksberettigede imellom, og en viktig intensjon i fjelloven er at bruksrettene skal kunne utnyttes på en tidsmessig måte.

Etter NFSs oppfatning vil virksomhet som er en naturlig følge av landbrukspolitikken, og som blir drevet som en del av gårdens jordbruksvirksomhet, være en naturlig del av bruksretten. NFS mener at allmenningsbruken ikke er bundet til de tradisjonelle bruksmåtene som det kan føres bevis for. Har man først allmenningsrett, omfatter den rett til slik benyttelse av allmenningen som eiendommens jordbruksmessige behov og aktuelle driftsmåte gjør naturlig.

Retten til allmenningsbruk som er knytta til jordbrukseiendom er regulert i fjellovens § 2 annet ledd. Det er fastslått at retten som er knytta til jordbrukseiendom bare kan utnyttes så langt som det skjer i tilknytning til drifta av eiendommen, forutsatt at denne blir drevet som jordbrukseiendom. Bruk og utvisning av seter og tilleggsjord er regulert gjennom forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning.

En arbeidsgruppe så i 2007 på hvilke muligheter som ligger i å utvikle dagens bruksretter. Arbeidsgruppas rapport kan lastes ned her. (ekstern link)."